Pavel Koltsjin

























Pavel Koltsjin

Pavel-Kolchin (cropped).jpg

Verkeleg namn Павел Константинович Колчин
Fødd
9. januar 1930
Jaroslavl
Død

29. desember 2010
Otepää
Yrke
langrennsløpar

Pavel Koltsjin på Commons

Pavel Konstantinovitsj Koltsjin (9. januar 1930–29. desember 2010) var ein russisk langrennsløpar som konkurrerte for Sovjetunionen. Han vann åtte OL og VM-medaljar i tida mellom 1956 og 1964, hans einaste gullmedalje kom på 4x10 km stafett under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo.



Aktiv |


Koltsjin. som var frå Jaroslavl, debuterte i dei store internasjonale meisterskapane med ein 10. plass på 30 km under Ski-VM 1954 i Falun. To år seinare vann han bronsemedaljen på same distansen under OL 1956 i Cortina, var då over minuttet bak både olympiameisteren Veikko Hakulinen og den svenske sølvvinnaren Sixten Jernberg. Tre dagar seinare, 30. januar 1956, tok han ein ny bronse, då berre tre sekundar bak Jernberg som fekk eit nytt sølv, men over halvminuttet bak gullvinnaren Hallgeir Brenden. Etter å ha vorte nummer seks på femmila, gjekk Koltsjin andreetappen på Sovjets sigrande stafettlag. Saman med Fjodor Terentjev, Nikolaj Anikin og Vladimir Kuzin gjekk han Sovjet inn til gull på tida 2.15,30; 1.01 minutt føre sølvlaget frå Finland.


Koltsjin markerte seg stort også under Ski-VM 1958 i Lahti. Her vann han tre sølvmedaljar på høvesvis 15 km, 30 km og 4x10 km stafett. I tur og orden måtte han gje tapt for finnane Kalevi Hämäläinen på 30 km og Veikko Hakulinen på 15 km, og til sist Sveriges firemannslag på stafetten. Seinare i 1958-sesongen vann Koltsjin både 15 og 50 km under Holmenkollrenna.


Både under ski-VM 1962 i Zakopane og vinter-OL 1964 i Innsbruck var Koltsjin med i Sovjet-mannskapa som ved begge høva vann bronsemedaljar.


Koltsjin vart tildelt Holmenkollmedaljen i 1963, saman med kona Alevtina Koltsjina, Astrid Sandvik og Torbjørn Yggeseth.


Koltsjin døydde i Otepää i Estland.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Pavel Koltsjin» frå Wikipedia på bokmål, den 21. juli 2012.



Bakgrunnsstoff |



  • Holmenkollvinnarar sidan 1892

  • Vinnarar av Holmenkollmedaljen

  • FIS-profil




  • (en) Pavel Koltsjin – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurransar på sports-reference.com.




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more