Peptid

Multi tool use
Peptid er stutte kjeder av aminosyrer som er bundne saman av peptidbindingar. Dei blir grovt delte inn i oligopeptid, sett saman av få aminosyrer, og polypeptid, som er sett saman av mange. Peptid med fleire enn 100 aminosyrer blir gjerne kalla protein.
Grensa mellom oligopeptid og polypeptid blir ofte sett ved rundt 50 aminosyrer, eller ei molekylvekt på om lag 5000. Oligopeptid med svært få aminosyrer kan få namn etter det nøyaktige talet – di-, tri-, tetra- og pentapeptid inneheld i same rekkefølgje 2, 3, 4 og 5 aminosyrer. Denne terminologien er sjeldan brukt for peptid med fleire enn 10-12 aminosyrer.
Det er ribosoma i cellene som produserer peptid på bakgrunn av mRNA som er transkribert frå DNA i cellekjerna. Peptida blir folda og bundne saman til protein. Når protein blir brotne ned, får ein igjen peptid.
I meltingssystemet blir peptid danna av at enzym spaltar proteina i maten. Ein enzymdefekt, det vil seia at eit av meltingsenzyma manglar eller ikkje fungerer, kan føra til at ein ikkje kan bryta ned visse peptid. Desse kan skada tarmen, som ved cøliaki, eller blir tekne opp i blodet og skapa diverse problem. Desse tilstandane blir kalla matintoleranse, i motsetnad til allergi, som er et immunologisk fenomen. Peptid frå kasein i mjølk og gluten i kveite er kjende for å forverra symptoma ved psykiske lidingar som autisme og ADHD.
F7ONuvvASRIqh4AvDrHhc,kfnGG sSVHRpD88fSe25RaWofvOwyrZ7Qi
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...