Oktoberrevolusjonen

Multi tool use

Bolsjeviken mål av Boris Kustodjev (1920)
Oktoberrevolusjonen er namnet på den væpna maktovertakinga den russiske arbeidarklassen med bolsjevikane i spissen gjennomførte i den russiske hovudstaden Petrograd den 25. oktober 1917 etter gammal russisk tidsrekning (juliansk kalender). Etter vestleg tidsrekning (gregoriansk kalender), som blei innført av dei same bolsjevikane (kommunistane) etter revolusjonen som eit ledd i moderniseringa av det russiske riket, skjedde dette den 7. november. Revolusjonen var organisert og leidd av Lev Trotskij, som saman med Vladimir Lenin var den fremste bolsjevikleiaren i 1917 og åra som følgde. Revolusjonen skjedde mesta heilt utan blodspille, da ingen syntest å ville forsvare den provisoriske regjeringa som i namnet hadde styrt sidan tsaren blei styrta i mars, men stendig meir på Petrograd-sovjetet sin nåde. Desse to hendingane til saman blir gjerne kalla den russiske revolusjonen, men kan samstundes sjåast som to ulike revolusjonar, både i form og innhald.
Oktoberrevolusjonen blei etterfølgd av ein blodig borgarkrig, då fleire av den styrta tsaren sine generalar samla styrkar mot sovjet-styret, og der også utanlandske styrkar gjekk til angrep, såleis blant andre britiske, franske, amerikanske og japanske. Den blir difor gjerne kalla for borgar- og intervensjonskrigen. Trass i alle odds vann dei raude denne krigen, truleg mest fordi dei russiske bøndene hadde fått ta over godseigarjorda, og var redde for å miste den att dersom dei kvite kom tilbake.
M7 T8C5V,dMsbyAWFZB7zHD,TO7a8 Zz8xLNqXvotkeI5pSIZikQ9FMl6Q
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...