Aleksandr Kerenskij





















Aleksandr Kerenskij

Alexander Kerensky LOC 24416.jpg

Fødd
22. april 1881
Uljanovsk
Død

11. juni 1970
New York by
Yrke
politikar, advokat

Aleksandr Kerenskij på Commons

Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (Александр Фёдорович Керенский), fødd i 1881- død i 1970, var ein russisk politikar. Han var regjeringssjef frå månaden juli i den provisoriske regjeringa som formelt styrte Russland frå mars til november 1917.


Kerenskij vart som Lenin fødd i byen Simbirsk. Far hans var lærar, og skal ha hatt Lenin som elev. Kerenskij studerte juss i St. Petersburg og forsvarte ofte revolusjonære i rettssalane. Han vart i 1912 vald inn i dumaen som representant for trudovikane, eit sosialistisk parti. Etter den russiske februarrevolusjonen i 1917 vart Kerenskij – no medlem i det Sosialist-Revolusjonære partiet (SR) – justisminister i den provisoriske regjeringa. Sidan vart han krigsminister, men offensiven han sette i gang for å få ein betre forhandlingsposisjon ved fredsforhandlingar med Tyskland vart ikkje vellykka. I juli overtok Kerenskij som regjeringssjef, noko han var til han vart styrta av bolsjevikane i oktober (etter gammal russisk tidsrekning).


Etter Oktoberrevolusjonen fór Kerenskij i eksil til Frankrike. Han gav ut fleire bøker om den russiske revolusjonen. Etter den tyske innmarsjen i Frankrike i 1940 flykta han til USA. Da Hitler-Tyskland gjekk til åtak på Sovjetunionen, tilbaud han Stalin hjelp med forsvaret, noko som for øvrig vart avslått.


Kerenskij forelas ved fleire amerikanske universitet, og gav ut bøker også medan han var i USA, mellom dei memoarane sine i 1965.


Den russisk-ortodokse kyrkja i New York nekta han ei kristeleg gravferd, da dei heldt han medansvarleg for den russiske revolusjonen. Derfor vart liket hans ført til London, der han ligg gravlagd på ein livssynsfri gravplass.



Verk |




  • Allied policy towards Russia. - Nendeln: Kraus, 1975 (Nachdruck d. Ausg. London 1920)


  • The catastrophe. - Millwood, NY: Kraus, 1977 (Nachdruck d. Ausg. London 1927)


  • The crucification of liberty. - New York: Kraus, 1972 (Nachdruck d. Ausg. New York 1934)


  • Die Kerenski-Memoiren. - Reinbek: Rowohlt, 1989



Kjelde |


Den tyskspråklege wikipediaen, artikkelen Alexander Fjodorowitsch Kerenski.





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • LIBRIS

  • SUDOC



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more