Institusjonen Fritt Ord

Multi tool use

Institusjonen Fritt Ord held til i dette bygget i Uranienborgveien 2 i Oslo saman med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Institusjonen Fritt Ord er ei norsk privat stifting som vart skipa 7. juni 1974 av dei to direktørane Jens Henrik Nordlie og Finn Skedsmo i Narvesen Kioskkompani saman med høgsterettsadvokat Jens Christian Hauge. Stiftinga skulle tryggje ytringsfridomen og syte for ein open distribusjon av publikasjonar. Aksjar i Narvesen vart overdregne til stiftinga 1. januar 1975 som grunnkapital.
Alle aksjane institusjonen hadde i Narvesen vart selde i november 2001. Institusjonen Fritt Ord vart dermed gjort ubunden av kommersielle interesser for å fungere som ei ideell stifting for til fremje av fri meinings- og kunnskapsutveksling. Føremålet er å stille midlar til disposisjon for å verne om og styrke ytringsfridomen i Noreg, særleg ved å stimulere den levande debatten og den uredde bruken av det frie ordet. Institusjonen kan òg løyve midlar til andre sider ved norsk kultur, fyrst og fremst til det som har med bruken av det frie ordet å gjere. I særlege høve kan institusjonen dessutan bidra til å fremje ytringsfridom i andre land.
Ein rad små og store bokprosjekt har vorte realiserte med stipend eller stønad frå stiftinga. Kunnskapsforlaget fekk til dømes 10 millionar i stønad for å gje ut fjerde utgåve av Store norske leksikon og 29 millionar for å gje ut Norsk biografisk leksikon, og investeringar er gjorde i vekeavisen Morgenbladet og i A-pressen for å tryggje drifta. Det vert òg gjeve stønad til internasjonale aktivitetar, som til dømes Index of Censorship og Junge Presse Osteuropas.
Sidan 1976 har institusjonen kvart år delt ut Fritt Ord-prisen som si høgste utmerking, og sidan 1979 prisen Fritt Ords honnør «...når noen fortjener den, uten begrensninger i antall».
Bakgrunnsstoff |
- Offisiell heimeside
- Mottakarar av Fritt Ords pris
Autoritetsdata |
- WorldCat
- LCCN
- ISNI
- BR orgnr
|
|
O oAg fn6n54Ea6uVvxyQDvVQ6oM6mM52u
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...