Eidsvoll




















































Eidsvoll/Sundet

tettstad
Land
Flag of Norway.svg Noreg

Fylke
Akershus

Kommune
Eidsvoll

Areal
 3,84 km²

Folketal
 5 017 (2017)
Folketettleik
1 307 / km²



Postnummer
 2080 EIDSVOLL

Innbyggjarnamn
 eidsvolling
Preposisjon
på Eidsvoll/Sundet


Wikimedia Commons: Eidsvoll (village)


Eidsvoll i Eidsvoll kommune på Romerike i Akershus er eit geografisk namn som er sett saman av ordet eid, som her opphavleg galdt ein ferdsleveg langs Sundfossen i elva Vorma sør for tettstaden Sundet, og ordet voll i tydinga eng.


Namnet Eidsvoll vert nytta om kommunen, og dessutan ofte om tettstaden Sundet, eller òg det området i kommunen på båe sider av Vorma som femner om tettstaden Sundet, jarnbanestasjonen og kyrkja. Området som lokalt har namnet Eidsvoll Verk, staden der Eidsvollsbygningen ligg og grunnlova vart vedteken i 1914, vert i nasjonal samanheng òg omtalt som Eidsvoll; «grunnlova vart vedteken på Eidsvoll».




Dampbåtar på Vorma framfor Eidsvoll jarnbanestasjon i 1866.


Tettstaden Sundet, eller Eidsvoll sentrum, er administrasjonssenteret i kommunen med 5 017 innbyggjarar per 1. januar 2017. Tettstaden ligg på austsida av elva Vorma, nord for Sundfossen, på den andre sida av elva i høve til Eidsvoll kyrkje og den no nedlagde Eidsvoll jarnbanestasjon på Hovedbanen og den nye Eidsvoll stasjon på Gardermobanen, om lag 3 km frå stasjonen.


Sundet var opphavleg namnet på ein tidlegare gard attmed Vorma, rydda i gamalnorsk tid. Denne garden, med matrikkelnummer 16, vart skilt ut frå garden Vilberg då Sundet vart fast ferjestad for trafikk over Vorma, før den gamle Sundbrua over elva vart bygd. No er det bygd ei ny vegbru i betong nokre hundre meter lenger sør, om lag der Andelva frå Hurdalsjøen renn ut i Vorma. Den gamle brua, som er i stål, er teken vare på som bru for fotgjengarar og syklistar.



Sjå òg |



  • Eidsvoll kommune

  • Tettstader i Akershus



Kjelder |


Mellom anna:



  • «Eidsvoll – tettstedet» i Store norske leksikon, snl.no.

    Spire Denne geografiartikkelen som har med Akershus å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • LCCN

  • GeoNames

  • SSR (namn)



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more