Preikestolvers




Preikestolvers eller høgtidsvers er eit salmevers som vert sunge på høgtidsdagar, medan presten står på preikestolen. Kyrkjelyden syng verset etter nokre innleiande ord frå predikanten, før han les evangeliet for høgtidsdagen. Kyrkjelyden plar reise seg når dei syng høgtidsverset. Dei høgtidsversa som vert mest bruka i Den norske kyrkja, er skrivne på dansk av Birgitte Cathrine Boye i 1778 og omsette til nynorsk av Elias Blix i 1902.



I salmebøkene frå dansketida |


I Kingos salmebok er det fyrste verset av «Et lidet Barn saa lysteligt» forskrive som preikestolvers frå jul til kyndelsmesse. I sjølve julehelga skulle verset syngjast tre gonger før evangeliet vart lese frå preikestolen.


Tilsvarande er fyrste verset av «Christ stod op af Døde» foreskrive som preikestolvers frå påske til Kristi himmelfartsdag. Verset skulle syngjast tre gonger fyrste, andre og tredje påskedag.


I pinsehelga skulle kyrkjelyden syngje fyrste verset av «Nu bede vi den Helligaand» tre gonger før presten las evangeliet frå preikestolen.


I Guldbergs salmebok er nær treparten av salmane skrivne av Birgitte Catrine Boye, ho som fekk tilnamnet «kvinna med høgtidsversa». Her er høgtidsverset for jula anten «Syng høyt, min Siel! vær hierteglad» eller «Os er i Dag en Frelser fød», for påska «Han er opstanden! store Bud» eller femte verset av «Hvad er dog Paaske sød og bliid», på Kristi himmelfarsdag «Det er fullbragt! Den faldne Jord» og i pinsa «O lue fra Guds Kierlighed».



I Nokre Salmar |


I femte utgåva av Elias Blix' Nokre Salmar står fire preikestolvers heilt bak i samlinga:



  • Jolevers: «I dag er fødd vaar Frelsarmann»

  • Paaskevers: «Han er uppstaden, Dyre ord»

  • Kvitsunn-Vers: «Du Loge av Guds Kjærleiks-Eld»

  • Helgetorsdags-Vers: «Det er fullenda! Fallne Jord»



I dagens norske salmebøker |


I Norsk Salmebok er det ikkje spesielt markert kva for songar som høver som høgtidsvers, men det er vanleg å bruke



  • nr 47/48 på juledagen: «I dag er fødd ein frelsar stor» (evt. nr 5 i Salmer 1997, «Eit lite barn, med frydeskrik»

  • nr 177/178 «Han er oppstaden dyre ord» på påskedagen

  • nr 215/216 «Du loge av Guds kjærleikseld» på pinsedagen (evt 206/207 «Kom, Heilag Ande, Kristi tolk»)


Desse salmane har det til felles at dei berre har eitt vers, dei går på gamle melodiar og både bokmåls- og nynorskforma er tekne med i salmeboka.







-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more