Ludvig Harboe




















Ludvig Harboe

Ludvig Harboe.jpg

Fødd
16. august 1709
Broager
Død

15. juni 1783
København
Yrke
prest, teolog

Ludvig Harboe (16. august 1709–15. juni 1783) var ein dansk historikar og geistleg, biskop i Trondheim stift 1746–48, frå 1757–83 i Sjælland stift.


Foreldra hans var prost Johannes Harboe og Marie, fødd Petersen.



Utdanning og arbeid |


18 år gammal var han send til gymnaset i Hamburg. Sidan studerte han ved universiteta i Rostock, Wittenberg og Jena før han vende heim til Broager for å fullføre dei teologiske studia, før han i 1735 reiste til København.


Frå 1738 gav han i lag med Jacob Langebek ut Dänische Bibliotek oder Sammlung von alten und neuen gelehrten Sachen aus Dännemark. I 1738 vart han prest, først som tysk kapellan ved Garnisonskirken i København.


Frå 1741 til 1745 var han visitator på Island. Formålet var å skaffe pålitelege opplysningar om dei kyrkjelege tilhøva på Island, å innføre konfirmasjonen og å ta i bruk Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme.



Biskop |


I 1743, medan Harboe var på Island, vart han utnemnd til biskop i Trondheim. Etter å ha blitt vigsla til biskop kom han til Trondheim i 1746. I breva til
Kyrkjekollegiet påtalte han mange usømmelege folkeskikkar, og som han aktivt stridde mot. I løpet av dei to åra som biskop, visiterte han det meste av stiftet, heilt opp til Vardøhus.


I 1748 reiste han attende til København og gifta seg der med bispedottera Frederikke Louise Hersleb (1720–1780). Han vart biskopens assistent, og då denne døydde i 1757, vart han utnemnd til ny biskop.


I 1777 fekk Harboe og Ove Høegh-Guldberg i oppdrag å leie arbeidet med å utforme ei ny salmebok. Denne Guldbergs salmebok vart særprega ved at ein tredel av salmane var skrivne av Birgitte Cathrine Boye.



Kjelder |



  • Biografi Dansk biografisk leksikon, tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814, Udgivet af C. F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887–1905




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more