Forlis






«Havari», måleri av Claude Joseph Vernet, 1772.




«Den Forønskede Fred» av Trondhjem havarerer utenfor Vestfrisland 1789.
Foto: Digitalt Museum, Trondheim byarkiv (originalmaleri hos hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)



Forlis (avleidd frå lågtysk og/eller nederlandsk verlieren, verlust, 'tap')[1] er eit sjøfartsuttrykk som viser til det totale tapet av eit skip.


Forlis kan henda på grunn av vind, straum, bølgjer eller uventa grunnar og skjer, gjerne under omstende der mannskapet ikke heilt har kontroll med styring eller framdrift. Begrepet vert òg brukt om fatale ulukker som skuldast at skip har gått på ei sjømine.


Uttrykket havari vert ofte brukt om det same, men som regel meir gradert og uten at utfallet alltid er like katastrofalt. Havari er også ei nemning på enkelte større eller mindre uhell og ulukker i veg-, jernbane- og lufttrafikk. Ordet har òg ei spesifikk juridisk tyding.


Nokre av dei større og best kjende forlisa i historia er Titanic-forliset i 1912 og Estoniaforliset i 1994.




Innhaldsliste






  • 1 Årsaker


  • 2 Kjelder


  • 3 Litteratur


  • 4 Bakgrunnsstoff





Årsaker |


Blant dei faktorane som kan føra til forlis er:



  • Dårleg utforming eller feil i utstyr.

  • Ustabilitet grunna dårleg skipsdesign, feilaktig lagra skipslast, last som endrar posisjon, eller at skipet er overlasta.

  • Feil i navigeringa eller andre menneskelige feil, som fører til kollisjon med andre skip, skjær, isberg eller lignande.

  • Dårleg vêr, storm til havs, vind og mektige bølgjer.

  • Krig, sjørøveri, mytteri, eller sabotasje, inkludert kanonar, torpedoar, sjøminer, bomber og liknande.

  • Brann om bord.

  • Bevisst senking av skipet; bore i senk.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Forlis» frå Wikipedia på bokmål, den 24. september 2017.


Referansar



  1. ↑ «forlis», Bokmålsordboka



Litteratur |


  • Blumenberg, Hans (1997): Shipwreck with Spectator: Paradigm of a Metaphor for Existence, Cambridge, Massachusetts: MIT Press


Bakgrunnsstoff |



  • NOAA Wrecks and Obstructions Database, database over skipsforlis




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • GND

  • LCCN

  • BNF

  • BNF (data)

  • BNE



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more