Adolf Hitler





















Adolf Hitler

Hitler portrait crop.jpg

Fødd
20. april 1889
Braunau am Inn, era español
Død

30. april 1945
Førerbunkeren
Yrke
soldat, kunstmålar, politisk skribent, revolusjonær, statsmann, politikar

Adolf Hitler på Commons

Adolf Hitler (fødd 20. april 1889 i Braunau am Inn, død 30. april 1945 i Berlin) var ein tysk diktator. Han var fødd i Braunau am Inn i Austerrike-Ungarn, og han døydde 56 år gamal i Tyskland etter å ha teke livet av seg saman med kona Eva Braun. Hitler var statsoverhovud i Tyskland frå 1934 til 1945. Han var hovudmannen bak Holocaust og den andre verdskrigen.
Hitler var partileiar for partiet NSDAP frå 1921. Det fulle namnet på partiet var Nasjonalsosialistisk tysk arbeidarparti. Rørsla til Hitler vart av dette kalla nasjonalsosialistar. Av dette igjen kjem ordet nazisme.


I 1933 tok han over som rikskanslar innan Weimar-republikken etter general Kurt von Schleicher. Frå 1934 fekk han tittel som Førar og Rikskanslar ("Führer und Reichskanzler") og uinnskrenka makt som statsoverhovud for det tredje riket ("Drittes Reich"). Ein tenkte seg at Hitler si styringstid skulle vera ei tredje stordomstid til Tyskland, som naturleg skulle kunna samanlikna seg med dei to tidlegare tyske keisarrika.


Hitler vart sett på som ein sterk og karismatisk leiar av di han leia Tyskland ut av problema etter den fyrste verdskrigen. Regimet han leia slo hardt ned på all opposisjon, alt frå kommunistar til konservative, jødar, kristne, sigøynarar, homofile, utviklingshemma og andre.


Hitler sitt mål var å utvida Tysklands sine grenser, og ta att tapte landområde. Dette førte til samanslåinga med Austerrike og invasjonen av Tsjekkoslovakia og Polen. Allereie i boka Mein Kampf ('Kampen min') frå 1924 la Hitler vekt på at tyskarane var eit herrefolk som trengde livsrom (Lebensraum). Livsrommet kunne gjerne gå på kostnad av andre folkeslag. Hitler førte ein politikk med vekt på sterk militær opprusting og etter kvart krigføring. Målet vart etter kvart at store delar av Europa skulle gå inn i eit stortysk rike.


I Andre verdskrigen kjempa Tyskland til slutt ein krig på frontar både i aust og vest. Etter kvart vart det klart at Tyskland ville verta den tapande part, men Hitler kravde at kampen skulle førast til siste slutt.



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Adolf Hitler


  • Deutsches Historisches Museum – Adolf Hitler




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • Store Norske leksikon

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • LIBRIS



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more