Théodore Géricault

Multi tool use
Théodore Géricault
|

|
Fødd |
26. september 1791 Rouen
|
Død |
26. januar 1824 Paris
|
Yrke |
kunstmålar, grafikar, bilethoggar
|
Jean Louis André Théodore Géricault (26. september 1791–26. januar 1824) var ein fransk målar og litograf frå Rouen, ein av dei viktigaste føregangsmennene for romantikken.
Liv og gjerning |

Alexandre Colin:
Théodore Géricault, 1816
Géricault vart utdanna i Claude Vernets realistiske tradisjon og vart inspirert av nyklassisisten Pierre Guérin. Hans vart lagt merke til med arbeidet Husaroffiseren frå 1812, eitt verk som viser påverknad frå Peter Paul Rubens, samt interesse for motiv tekne frå samtida. Gjennom ei reise til Firenze og Roma 1816-17 kom Géricault i kontakt med kunsten til Michelangelo og med barokken.
Allereie frå han byrja som målar nytta Géricault ofte tema og motiv frå militære miljø, med hestar og folk på reise. Mange av dei litografia han laga etter reisa til Italia, med motiv frå det militære livet, vert rekna mellom dei tidlegaste meisterverka i kunstforma.
Hans mest berømte verk er Medusas flåte frå 1819. Måleriet gjev med stor kraft att fylgjene av eit i samtida mykje omtala forlis då ein korrupt fransk skipskaptein overgav mannskapet sitt og forlet sjøfolka til ein sikker død. I dette verket kombinerte han ein nyklassisistisk komposisjon, som til dømes figurane, med romantikkens dramatiske grep, synleg med den dominerande diagonalen og det vesle fartøyet i høgrekanten på biletet. Kunstverket fekk inga større merksemd i Frankrike, så Géricault tok det med til Storbritannia, der det vekte stor åtgaum.
Tilbake i Frankrike byrja Géricault på ein serie portrett av sinnssjuke, der kvart portrett skal spegle ulike former for psykisk liding.
Svekka av rideulykker og kroniske tuberkuløse infeksjonar døydde Géricault i 1824 i Paris, etter lengre tids sjukdom. Gravminnet over han på Père Lachaise syner han med pensel i hand ovanom eit relieff av hans berømte Medusas flåte.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Théodore Géricault» frå Wikipedia på svensk, den 22. juli 2012.
Bakgrunnsstoff |

Commons har multimedia som gjeld:
Théodore Géricault
Autoritetsdata |
- WorldCat
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- LIBRIS
- SUDOC
- ULAN
|
|
YNVFJqPX8 tw z6W bN3hGHMaL,Vn
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...