Beite er eit område der husdyr kan gå rundt og fritt eta plantar på rot. Ulike område kan brukast til beite på meir eller mindre permanent basis. Beite er den opphavlege måten å fôra dyr på, men kan på grunn av til dømes klima eller industrialisering vera heilt eller delvis erstatta av innhausta eller industrielt tillaga fôr. Nokre vanlege beitedyr er geit, sau, hest, storfe og reinsdyr.
Innhaldsliste
1Ulike typar beite
2Lovverk
3Sjå òg
4Kjelder
5Bakgrunnsstoff
Ulike typar beite |
Naturbeite eller utmarksbeite viser til udyrka beitemark som er lite påverka av menneske gjennom gjødsling, grøfting eller pløying. Denne typen beite er særleg vanleg i skog og fjellterreng, til dømes på ei allmenning. Kulturbeite viser til beite som er tettare stelt, til dømes gjennom gjødsling, pløying, såing og så bortetter. Denne typen beite kan også vera utmark, men ein ein kan også bruka fulldyrka mark. Kulturbeite kan vera ein av fleire måtar å bruka areal på i ein årssyklus.
Ein kan også skilja mellom skog- og fjellbeite på den eine sida og heimebeite på den andre. Beiteområdet, særleg hagebeitet, kan vera innhegna, til dømes i typar som hamnehage eller hestehage. Andre beite har ikkje gjerde eller andre bygde stengsel, men kan nytta ulike system, for å halda styr på beitedyra, som gjetarar eller å plassera beitedyra på eit avsondra område som ei øy.
Lovverk |
Kvar dyr kan beita og ikkje har vore spørsmål innanfor mange lovverk. I Noreg regulerar til dømes Beitelova ansvaret dyreeigarar har om dyr gjer skade ved å beita på område dei ikkje skal.
Sjå òg |
Seter
Green
Kjelder |
«Beite: mark» (14. februar 2009), Store norske leksikon.
«beite (2)», «kulturbeite» og «naturbeite» i Norsk Landbruksordbok (1979)
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...