Indologi




Indologi er det akademiske studiet av indisk kultur.[1]
Det kan ta for seg språk, litteratur, historie, filosofi og religion frå Sør-Asia eller det indiske subkontinentet.[2]



Kjende indologar |





  • Gaston-Laurent Cœurdoux (1691–1779)


  • Anquetil Duperron (1731–1805)


  • William Jones (1746–1794)


  • Charles Wilkins (1749–1836)


  • Colin Mackenzie (1753–1821)


  • Dimitrios Galanos (1760–1833)


  • Henry Thomas Colebrooke (1765–1837)


  • Jean-Antoine Dubois (1765–1848)


  • August Wilhelm Schlegel (1767–1845)


  • James Mill (1773–1836).


  • Horace Hayman Wilson (1786–1860)


  • Franz Bopp (1791–1867)


  • Duncan Forbes (1798–1868)


  • James Prinsep (1799-1840)


  • Hermann Grassmann (1809-1877)


  • John Muir (indologist) (1810–1882)


  • Edward Balfour (1813–1889)


  • Robert Caldwell (1814–1891)


  • Alexander Cunningham (1814–1893)


  • Hermann Gundert (1814–1893)


  • Otto von Bohtlingk (1815–1904)


  • Monier Monier-Williams (1819–1899)


  • Henry Yule (1820-1889)


  • Rudolf Roth (1821–1893)


  • Theodor Aufrecht (1822–1907)


  • Max Müller (1823–1900)


  • Albrecht Weber (1825–1901)


  • Ralph T.H. Griffith (1826–1906)


  • William Dwight Whitney (1827-1894)


  • Ferdinand Kittel (1832–1903)


  • Edwin Arnold (1832–1904)


  • Johan Hendrik Caspar Kern (1833–1917)


  • Gustav Solomon Oppert (1836–1908)


  • Georg Bühler (1837–1898)


  • Ramakrishna Gopal Bhandarkar (1837–1925)


  • Arthur Coke Burnell (1840-1882)


  • Julius Eggeling (1842–1918)


  • Paul Deussen (1845–1919)


  • Vincent Arthur Smith (1848–1920)


  • James Darmesteter (1849–1894)


  • Hermann Jacobi (1850–1937)


  • Kashinath Trimbak Telang (1850–1893)


  • Alois Anton Führer (1853–1930)


  • Jacob Wackernagel (1853-1938)


  • Arthur Anthony Macdonell (1854-1930)


  • Hermann Oldenberg (1854–1920)


  • Arthur Anthony McDonell (1854–1930)


  • Maurice Bloomfield (1855–1928)


  • E. Hultzsch (1857-1927)


  • Mark Aurel Stein (1862–1943)


  • P.T. Srinivasa Iyengar(1863–1931)


  • Moriz Winternitz (1863–1937)


  • Fyodor Shcherbatskoy (1866–1942)


  • F.W. Thomas (1867–1956)


  • S. Krishnaswami Aiyangar (1871–1947)


  • Percy Brown (1872–1955)


  • John Hubert Marshall (1876–1958)


  • Arthur Berriedale Keith (1879–1944)


  • Pandurang Vaman Kane (1880–1972)


  • Pierre Johanns (1882–1955)


  • Andrzej Gawronski (1885–1927)


  • Willibald Kirfel (1885–1964)


  • Johannes Nobel (1887–1960)


  • Betty Heimann (1888-1961)


  • Alice Boner (1889–1981)


  • Heinrich Zimmer (1890–1943)


  • Ervin Baktay (1890–1963)


  • Mortimer Wheeler (1890–1976)


  • B.R. Ambedkar (1891–1956)


  • K.A. Nilakanta Sastri (1892–1975)


  • Mahapandit Rahul Sankrityayan (1893–1963)


  • Vasudev Vishnu Mirashi (1893–1985)


  • V.R. Ramachandra Dikshitar (1896–1953)


  • Dasharatha Sharma (1903–1976)


  • Shakti M. Gupta (1927-


  • S. Srikanta Sastri (1904-1974)


  • Joseph Campbell (1904–1987)


  • Murray Barnson Emeneau (1904–2005)


  • Jan Gonda (1905–1991)


  • Paul Thieme (1905–2001)


  • Jean Filliozat (1906–1982)


  • Alain Danielou (1907–1994)


  • F B J Kuiper (1907–2003)


  • Thomas Burrow (1909–1986)


  • Jagdish Chandra Jain (1909–1993)


  • Ramchandra Narayan Dandekar (1909-2001)


  • Arthur Llewellyn Basham (1914–1986)


  • Richard De Smet (1916–1997)


  • Ahmad Hasan Dani (1920–2009)


  • Madeleine Biardeau (1922–2010)


  • V. S. Pathak (1926–2003)


  • Kamil Zvelebil (1927–2009)


  • J. A. B. van Buitenen (1928–1979)


  • Tatyana Elizarenkova (1929–2007)


  • Bettina Baumer (1940–)


  • Anncharlott Eschmann (1941–1977)


  • William Dalrymple (1965–)


  • Arvind Sharma (1940–)




  • Harilal Dhruv (1856—1896)


Samtidige indologar med universitsstillingar i indiske studiar |





  • Daniel H. H. Ingalls, Sr. (1916-1999), Wales Professor of Sanskrit, Harvard University


  • Ram Sharan Sharma (1919–2011), Founding Chairperson of Indian Council of Historical Research; Professor Emeritus, Patna University


  • Heinrich von Stietencron (1933–), University of Tübingen, Germany


  • Stanley Wolpert (1927–)- University of California, Los Angeles (emeritus)


  • Bhadriraju Krishnamurti (1928–2012), Osmania University


  • Romila Thapar (1931–), Jawaharlal Nehru University (emerita)


  • Karel Werner (1925–)


  • Stanley Insler (1937–2019), Edward E. Salisbury Professor of Sanskrit and Comparative Philology, Yale University


  • Hermann Kulke (1938–)


  • Asko Parpola (1941–), University of Helsinki (emeritus)


  • Michael Witzel (1943–), Harvard University


  • Ronald Inden- University of Chicago (emeritus)


  • Fida Hassnain (1924-2016) Sri Pratap College, Srinagar


  • George L. Hart (1945–) - University of California, Berkeley


  • Iravatham Mahadevan (1930–), Indian Council of Historical Research


  • Stephanie Jamison (1948–), Professor of Asian Languages and Cultures, UCLA


  • Alexis Sanderson (1948–) All Souls College, Oxford University


  • Patrick Olivelle (1942–) University of Texas at Austin, USA


  • Michael D. Willis (The British Museum)


  • Edwin Bryant (1957–) Rutgers University, New Jersey


  • Gérard Fussman (1940–) Collège de France


  • Wendy Doniger (1940-) University of Chicago Divinity School, as Mircea Eliade Distinguished Service Professor of the History of Religions


  • Thomas Trautmann (1940-), tidlegare leiar for the Center for South Asian Studies, University of Michigan.


  • Sita Ram Goel (1921–2003)


  • Ram Swarup (1920–1998)


  • K N Neelakantan (1943–), University of Calicut, Kerala


  • Bannanje Govindacharya (1936–),


  • Lavanya Vemsani (1967–), Shawnee State University, Portsmouth, Ohio


  • Siegfried O. Wolf, Director of Research, South Asia Democratic Forum


  • Kapil Kapoor, leiar for Indian Institute of Advanced Studies i Shimla






Kjelder |




  1. ↑ «indologi». Store norske leksikon (på norsk). 20. februar 2018. 


  2. ↑ Johnson, W. J. (1. januar 2009). «Indology» (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 9780198610250. doi:10.1093/acref/9780198610250.001.0001/acref-9780198610250-e-1109. 




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more