Det gamle testamentet




For artikkelen om den hebraiske bibelen i eit jødisk perspektiv, sjå Tanákh.

























Kristendommen

Icthys-symbolet

Treeininga

Gud Fader |
Jesus |
Den heilage ande |



Skrifter

Bibelen: GT/NT
katekisme | salmebok



Utøving

Forbøn | gudsteneste | kyrkje | liturgi | nattverd | sabbat  | sakrament
Bøner: «Fader vår» | «Hill deg, Maria» | Jesusbøna



Retningar

Anglikansk | ortodoks | katolsk | luthersk | presbyteriansk |



Livssyklus

Dåp | konfirmasjon | ekteskap | død | gravferd



Merkedagar

Kyrkjeåret: Advent | jul | faste | påske | pinse | olsok | hausttakkefest | helgemesse



Viktige personar

Nye testamentet:
Maria | Paulus
Mellomalderen:
Augustin | Gregor den store | Ansgar
Reformasjonen:
Jan Hus | Martin Luther | Jean Calvin | Ulrich Zwingli
Pietisme og lekmannsrørsle:
Pontoppidan | Hans Nielsen Hauge | Lars Levi Læstadius



Geistlege

biskop | pave | prest





Abrahamittiske rel.

Jødedom  kristendom

islam  bahá’í  sikhisme

Det gamle testamentet, ofte forkorta til GT, òg kalla Den hebraiske bibelen, er eit kanonisk (heilag) skrift for jødedommen og kristendommen.[1] Skriftet er ein av to hovuddelar av Bibelen; Den andre hovuddelen er Det nye testamentet (ofte forkorta til NT).[1]


Det gamle testamentet «er [eit] kristen[t] [omgrep] og har som føresetnad Det nye testamentet (den kristne dobbeltkanon)», skriv Store Norske Leksikon.[1]


Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet inneheld om lag dei same bøkene, men rekkefølgen er ulik. Innan dei katolske og ortodokse kyrkjene har testamentet 46 bøker, i protestantismen er sju av desse tekne ut som apokryfe og protestantiske biblar har dei 39 bøker som tilsvarer dei 24 som er godkjende som jødisk kanon.



Namn |


Namnet til testamentet kjem frå latin Vetus Testamentum, ei omsetjing av det greske I Palea Diathiki som tyder 'den gamle pakta' eller 'testamentet'. Dette var for å visa at ein meinte den gamle pakta mellom Gud og jødane var blitt erstatta av ei ny då Messias (Jesus) kom til menneska.


Det vanlegaste jødiske namnet på dei same skriftene er Tanákh.



Bøkene i Det gamle testamentet etter kristen tradisjon |



  • Fyrste mosebok

  • Andre mosebok

  • Tredje mosebok

  • Fjerde mosebok

  • Femte mosebok

  • Josva

  • Domarane

  • Rut


  • Samuelsbøkene (1-2)


  • Kongebøkene (1-2)


  • Krønikebøkene (1-2)

  • Esra

  • Nehemja

  • Ester

  • Job

  • Salmane

  • Salomos ordtøke

  • Forkynnaren

  • Høgsongen

  • Jesaja

  • Jeremia

  • Klagesongane

  • Esekiel

  • Daniel

  • Hosea

  • Joel

  • Amos

  • Obadja

  • Jona

  • Mika

  • Nahum

  • Habakkuk

  • Sefanja

  • Haggai

  • Sakarja

  • Malaki



Dei deuterokanoniske eller apokryfe bøkene |



  • Tobit

  • Judit


  • Den greske Ester-boka (blir ikkje rekna som ei eiga bok, men som tillegg til Ester)

  • Visdommens bok

  • Sirak

  • Baruk


  • Tillegg til Daniels bok (blir ikkje rekna som ei eiga bok, men som tillegg til Daniel)

  • Fyrste makkabearbok

  • Andre makkabearbok


















v • d • e

Bøkene i Tanákh (rekkjefølgje den jødiske tradisjonen)

Torá (Lova)
1. mosebok · 2. mosebok · 3. mosebok · 4. mosebok · 5. mosebok ·

Nebiím ('Profetane')

Tidlege: Josva · Domarane · Samuel (1–2) · Kongane (1–2) ·
Seine: Jesaja · Jeremia · Esekiel ·


Dei 12 mindre profetane: Hosea - Joel - Amos - Obadja - Jona - Mika - Nahum - Habakkuk - Sefanja - Haggai - Sakarja - Malaki


Ketubím ('Skriftene'):
Salmane · Ordtøka · Job · Høgsongen · Rut · Klagesongane · Forkynnaren · Ester · Daniel · Esra-Nehemja · Krønikebøkene (1–2)

























v • d • e

Bøkene i Det gamle testamentet (rekkjefølgje i den kristne tradisjonen)
Mosebøkene
1. mosebok · 2. mosebok · 3. mosebok · 4. mosebok · 5. mosebok
Historiebøkene

Josva · Domarane · Rut · Samuel (1–2) ·
Kongane (1–2) · Krønikebøkene (1–2) · Esra-Nehemja ·


Ester
Visdomsbøkene

Job · Salmane · Ordtøka · Forkynnaren ·


Høgsongen

Profetbøkene
Jesaja · Jeremia · Klagesongane · Esekiel · Daniel · Hosea · Joel · Amos · Obadja · Jona · Mika · Nahum · Habakkuk · Sefanja · Haggai · Sakarja · Malaki

Apokryfe eller
deuterokanoniske skrifter

Kanoniske i dei ortodokse og katolske kyrkjene: Tobit · Judit · Ester · Visdomsboka · Sirak · Baruk · Tillegget til Daniels bok · Makkabearane (1–2)


Kanoniske i mange ortodokse kyrkjer: 151. salmen · Esdras · Bøna åt Manasseh · 3. Makkabearane · Brevet åt Jeremia






Autoritetsdata


  • WorldCat

  • Store Norske leksikon

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • NKC



  1. ↑ 1,01,11,2 Barstad, Hans M.. (2018, 20. februar). Det Gamle Testamente. I Store norske leksikon. Hentet 29. mai 2018 fra https://snl.no/Det_gamle_testamente.




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more