Republikken Irland




[endre]






























































Éire
Ireland

(norsk: Irland, irsk)














Det irske flagget
Det irske riksvåpenet

Flagg
Riksvåpen



Nasjonalsong
 «Amhrán na bhFiann»
Motto
Éire go deo (Irland for alltid)

Geografisk plassering av Irland

Offisielle språk
Irsk og engelsk

Hovudstad
Dublin

Styresett

President
Statsminister
Republikk
Michael D. Higgins
Enda Kenny

Flatevidd
 – Totalt
 – Andel vatn
  
70 273 km² (119.)
2 %

Folketal
 – Estimert (2017)
 – Tettleik
  
5 011 102 (121.)
71,3 /km² (113.)

Sjølvstende
  - Erklært
  - Anarkjend
 Frå Storbritannia
21. januar 1919
6. desember 1921

Nasjonaldag
17. mars

BNP
 – Totalt (2015)
 – Per innbyggjar
  
250 300 mill. USD (59.)
56 300 USD (15.)

Valuta
Euro

Tidssone
UTC

Telefonkode
 +353

Toppnivådomene
 .ie

Republikken Irland utgjer fem seksdelar av øya Irland og er ein sjølvstendig republikk. Staten vert offisielt kalla «Éire» på irsk og «Ireland» på engelsk. Som på norsk nyttar ein på begge språka nemningane Poblacht na hÉireann og The Republic of Ireland for å skilja mellom stat og øy.




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Fylke


  • 3 Klima


  • 4 Bakgrunnsstoff





Historie |


Før 1921 var heile øya Irland ein del av Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland. Nord-Irland er framleis ein del av Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland.



Fylke |


Irland har tradisjonelt hatt 26 fylke (counties), som framleis vert brukt kulturelt, historisk og i idrett. Etter omorganisering har Dublin vorte splitta opp i 4 fylke og Tipperary har vorte to fylke. Totalt har republikken Irland 30 fylke.



  • County Carlow

  • County Cavan

  • County Clare

  • County Cork

  • County Donegal


  • County Dublin

    • Dublin City

    • Fingal

    • Dun Laoghaire-Rathdown


    • South County Dublin (Tallaght)



  • County Galway

  • County Kerry

  • County Kildare

  • County Kilkenny

  • County Laois

  • County Leitrim

  • County Limerick

  • County Longford

  • County Louth

  • County Mayo

  • County Meath

  • County Monaghan

  • County Offaly

  • County Roscommon

  • County Sligo


  • County Tipperary

    • Tipperary North Riding

    • Tipperary South Riding



  • County Waterford

  • County Westmeath

  • County Wexford

  • County Wicklow



Klima |




Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, ein mild, fuktig og vindfull stad.


Irland har eit maritimt klima, og er kraftig påverka av Atlanterhavet og Golfstraumen i vest. Klimaet er ikkje så ulikt Storbritannia sitt, men har mindre temperaturvariasjonar og over 50 % meir nedbør. Kulda frå nord eller aust har som regel dempa seg på veg over sjøen til Irland, og det kaldaste som nokon gong er målt er berre -19 °C. Om vinteren er det i snitt berre om lag ei veke med snø totalt, men litt fleire dagar i høgareliggande strøk som Wicklowfjella. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dagar med snø. Sumaren er etter måten kjølig med om lag same temperaturar som i Skottland, og i dei nordlegaste områda går ikkje temperauren ofte over 20 °C om sumaren.


Nedbøren spreier seg jamt over heile øya, men dei vestlege områda får likevel dei største mengdene. I tillegg er områda på vestkysten, i lag med dei nordlege områda, utsett for kraftig vind når vinterstormane frå vest fer forbi. Den turraste tida på året er seint på våren og tidleg om sumaren, særleg i nordlege og austleg strøk. Dublin ligg i det turraste området av Irland og har ein årleg nedbørsnormal på 762 mm, medan vestkysten av Irland har kring 1400-1500 mm. Det er sjeldan torevêr på Irland. Dei nordvestlege områda har om lag ti tilfelle av torevêr gjennom året, og då som oftast om vinteren.



Bakgrunnsstoff |



  • Irske styresmakter si offisielle side

  • Uachtarán na hÉireann (Irland sin president)

  • Oireachtas (Irland sitt parlament)

  • Taoiseach (Irland sin statsminister)

  • Rapportar om arkeologiske granskingar og utgravingar i Irland.







v • d • e

Vest-Europa

Belgia | Frankrike | Irland | Luxembourg | Nederland | Storbritannia






v • d • e

Den europeiske unionen Flag of Europe.svg


  • Austerrike

  • Belgia

  • Bulgaria

  • Danmark

  • Estland

  • Finland

  • Frankrike

  • Hellas

  • Irland

  • Italia

  • Kroatia

  • Kypros

  • Latvia

  • Litauen

  • Luxembourg

  • Malta

  • Nederland

  • Polen

  • Portugal

  • Romania

  • Slovakia

  • Slovenia

  • Spania

  • Tsjekkia

  • Tyskland

  • Storbritannia

  • Sverige

  • Ungarn











v • d • e

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)


  • Austerrike

  • Belgia

  • Danmark

  • Estland

  • Finland

  • Frankrike

  • Hellas

  • Irland

  • Island

  • Italia

  • Kypros

  • Latvia

  • Liechtenstein

  • Litauen

  • Luxembourg

  • Malta

  • Nederland

  • Noreg

  • Polen

  • Portugal

  • Slovakia

  • Slovenia

  • Spania

  • Tsjekkia

  • Tyskland

  • Storbritannia

  • Sverige

  • Ungarn


 EFTA






v • d • e

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling


  • Austerrike

  • Australia

  • Belgia

  • Canada

  • Chile

  • Danmark

  • Finland

  • Frankrike

  • Hellas

  • Irland

  • Island

  • Israel

  • Italia

  • Japan

  • Luxembourg

  • Mexico

  • Nederland

  • New Zealand

  • Noreg

  • Polen

  • Portugal

  • Slovakia

  • Slovenia

  • Spania

  • Storbritannia

  • Sveits

  • Sverige

  • Sør-Korea

  • Tsjekkia

  • Tyrkia

  • Tyskland

  • Ungarn

  • USA




Spire Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • SUDOC

  • HDS

  • NKC



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more