Montreal

Multi tool use
Montreal
|
|

|

|
Flagget til Montreal
|
Byvåpenet til Montreal
|
|
Kallenamn «City of Mary (Ville-Marie)»
|
Motto «Concordia Salus («frelse av harmoni»)»
|
Styresmakter
|
Land Provins
|
Canada Quebec
|
Grunnlagd
|
1642
|
Geografi
|
Flatevidd[1] - By - Urbant - Storbyområde
|
365,13 km² 1 677 km² 4 259 km²
|
Innbyggjarar[2] - By (2006) - folketettleik - Byområde - Storbyområde
|
1 620 693 4 439/km² 3 635 751 3 316 615
|
Koordinatar
|
45°30′″N 73°40′″WKoordinatar: 45°30′″N 73°40′″W
|
Tidssone - Ved sommartid
|
EST (UTC-5) EDT (UTC-4)
|
Diverse anna
|
Postnummer
|
H
|
Telefon-retningsnummer
|
514 og 438
|
Heimeside: ville.montreal.qc.ca
|
Montreal eller Montréal på fransk er den nest største byen i Canada, og den største i den canadiske provinsen Quebec. Opphavleg vart byen kalla Ville-Marie («Maria by»), men vart omdøypt til Montréal på 1700-talet, eit namn som kjem frå det franske Mont Royal («Kongeleg fjell»), som var namnet på ein ås med tre toppar i hjarte av byen.
Tidlegare var Montreal det største storbyområdet i Canada (i dag er det Toronto), men er den nest største fransktalande byen i den vestlege verda etter Paris. Ei folketeljing i 2006 talde 1 620 693 innbyggjar i sjølve Montreal. Montreal er det 15. største storbyområdet i Nord-Amerika. [1] og det 74. største i verda. 70 % av innbyggjarane er fransktalande, medan resten har engelsk eller andre minoritetsspråk som morsmål.
Montreal ligg sørvest i Quebec, om lag 200 km sørvest for provinsen sin hovudstad Quebec City og 150 km aust for Ottawa, Canada sin hovudstad.
Montreal arrangerte Verdsutstillinga i 1967 (Expo '67), og var vertsby for Sommar-OL 1976.
Université de Montréal er det største franskspråklege universitet i byen med rundt 50 000 studentar. Universitetet ligg i området Côte des Neiges, og har fleire ulike fakultet innanfor kommunikasjon, språk, medisin m.fl. Der er fleire engelskspråklege universitet, og det mest kjende er McGill University.
Bakgrunnsstoff |

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Montreal
- Université de Montréal
- McGill University
Kjelder |
↑ folketeljing 2000 - Storbyområde
Autoritetsdata |
- WorldCat
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- LIBRIS
- SUDOC
- GeoNames
|
|
bAu4WeoZ cxQYEIICKi1mcG,Ow9,kaLhmEoG1 qUJ37x222
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...