Mineral

Multi tool use

Det gjennomsiktige mineralet muskovitt.
Eit mineral er eit naturleg uorganisk stoff som er danna i geologiske prosessar (òg omtala som mineraldannande prosessar) og som har ein definert krystallstruktur og ei bestemt kjemisk samansetjing. Så langt er meir enn 3 500 ulike mineral skildra, og fleire nye blir oppdaga kvart år. Studie av minerala blir kalla mineralogi.
Mange mineral er viktige råstoff i kjemisk og metallurgisk industri, og blir da kalla industrimineral eller malm.
Den kjemiske samansetjinga kan variere frå reine grunnstoff (jf. gull og diamant) til komplekse samansetjinger (jf. silikata) som i visse tilfelle kan variere mellom kjende endepunktar i eit mineralsystem (t.d. feltspat-gruppa).
Følgjande karaktertrekk er ofte nytta til å bestemme kva for eit mineral ein har i hende:
- Krystallstruktur
- Hardleik
- Brot og spalting
- Farge
- Strekfarge
- Glans
- Tettleik
- Magnetisme
- Radioaktivitet
Bakgrunnsstoff |

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Mineral
- Noregs geologiske undersøking
- Institutt for geologi og bergteknikk på Norges Teknisk-Naturvitenskapelege Universitet
- Institutt for geofag på Universitetet i Oslo
- Fossheim steinsenter
- Mindat.org - The mineral database
- Webminderal.com - Mineralogy database
Mineralidentifisering
|
Kløyv · Krystallform · Krystallsystem · Brot · Glans · Mohs hardleiksskala · Spesifikk gravitet · Strekfarge
|
JyZFHIBB89TJ7GAxsvTkaaAi d8UVDbFt
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...